Balkan
Balkan er en halvøy i Europa, også omtalt som Balkanhalvøya.
Bulgaria - Montenegro - Serbia - Nord Makedonia - Bosnia Hercegovina
Kroatia - Hellas - Kosovo - Albania og Tyrkia (europeiske del)
Balkan ligger i sør- øst Europa og grenser til Østen. Deler av Balkan har gjennom historien vært behersket av store riker, som Romerriket, Det bysantinske riket, Det osmanske riket, Det habsburgske riket (fra 1867 kalt Østerrike-Ungarn) og Sovjetunionen. Balkanhalvøya er befolket av mange folkegrupper med ulike språk, religioner. og etnisitet. Dette skaper mange rike og forskjelligartede kulturer. Det er også mange konflikter. I dag er det relativt rolig men småkonflikter oppstår.
The Balkans lie between south-east Europe and the East. Throughout history, parts of the Balkans have been ruled by great empires, such as the Roman Empire, the Byzantine Empire, the Ottoman Empire, the Habsburg Empire (from 1867 called Austria-Hungary) and the Soviet Union. The Balkan Peninsula is populated by many ethnic groups with different languages and religions. and ethnicity. This creates many rich and diverse cultures. There are also many conflicts. Today it is relatively calm, but small conflicts do occur.
Josip Broz, mest kjent under navnet Tito,
Jugoslavias ubestridte leder fra 1945 til han døde i 1980.
Tito ledet motstandskampen i Jugoslavia under 2 verdenskrig. De var okkupert av Tyskland og Italia fra 1941. Den kommunistiske motstandsbevegelsen ble kalt partisaner. Sammen med de allierte befridde partisanene Jugoslavia i 1944.
Tito ble statsminister og utenriksminister etter andre krig. Landet fikk navnet Jugoslavia og kong Petar 2 ble avsatt. I 1946 ble en ny grunnlov vedtatt etter modell av den sovjetiske, og kommunistpartiet fikk diktatorisk makt. Landet ble en forbundsstat med seks republikker som etter hvert fikk utstrakt selvstyre.
Tito samarbeidet med Sovjetunionen, men ville være uavhengig. I 1948 ble samarbeidet brutt. Stalin forsøkte å avsette Tito, men lykkes ikke. Tito orienterte seg stadig mer mot den tredje verden, hvor avkoloniseringen pågikk. Han tok initiativ til bevegelsen av alliansefrie stater, en samling av land som ikke tilhørte verken vestblokken eller østblokken under den kalde krigen.
Tito var populær i store deler av den jugoslaviske befolkningen fordi han klare å frigjøre landet under krigen. Han hadde mange politiske motstandere. Han klarte å beholdt makten med sin kløkt og kombinasjonen av positive tiltak, propaganda og maktmidler. Tito var en diktator og mange mente det var nødvendig for landet å ha en slik sterk leder. Etter Titos død brøt det ut opprør flere steder, og nasjonalismen vokste i de ulike delrepublikkene før hele forbundsstaten gikk i oppløsning et drøyt tiår etter.
Tito led the resistance in Yugoslavia during World War II. They were occupied by Germany and Italy from 1941. The communist resistance movement was called partisans. Together with the Allies, the Partisans liberated Yugoslavia in 1944.
Tito became prime minister and foreign minister after this war. The country was named Yugoslavia and King Petar 2 was deposed. In 1946, a new constitution modeled on the Soviet one was adopted, and the Communist Party gained dictatorial power. The country became a federated state with six republics which eventually gained extensive self-government.
Tito cooperated with the Soviet Union, but wanted to be independent. In 1948, the collaboration was broken. Stalin tried to depose Tito, but was unsuccessful. Tito oriented himself increasingly towards the Third World, where decolonization was taking place. He initiated the movement of Non-Aligned States, a collection of countries that did not belong to either the Western Bloc or the Eastern Bloc during the Cold War.
Tito was popular in large parts of the Yugoslav population because he managed to liberate the country during the war. He had many political opponents. He managed to retain power with his cleverness and the combination of positive measures, propaganda and means of force. Tito was a dictator and many believed it was necessary for the country to have such a strong leader. After Tito's death, rebellions broke out in several places, and nationalism grew in the various sub-republics before the entire federal state disintegrated just over a decade later.
I 1992 erklærte Bosnia-Hercegovina seg selvstendig, noe som førte til serbisk angrep og krig 1992–1995. Ved Srebrenica ble over 8 200 menn massakrert i løpet av noen dager. I alt kostet krigen i Bosnia over 100 000 liv. I 1999 gikk NATO til angrep på Serbia på grunn av situasjonen i Kosovo. I 2006 gikk unionen av Serbia og Montenegro i oppløsning, og i 2008 erklærte Kosovo uavhengighet. Det tidligere Jugoslavia var dermed oppløst i 7 nye stater
Det har vært flere konflikter på Balkan i årene etter 2000. Etter Kosovo-krigen kom 350 000 albanske flyktninger til Makedonia, og i 2001 brøt det ut et albansk opprør, som ble slått ned av myndighetene. Ved internasjonal bistand ble det inngått en avtale, Ohrid-avtalen, om fredelig løsning. Langvarig var striden mellom Hellas og Makedonia om navnet på staten og historiske symboler, som ble løst ved at Makedonia skiftet navn i 2019 til Nord-Makedonia. Makedonia hadde også en strid med Bulgaria om historiske spørsmål. Forholdet mellom Serbia og Kosovo var dårlig, siden Serbia ikke kunne anerkjenne Kosovos selvstendighet, men mente det var en del av Serbia. Situasjonen i Bosnia-Hercegovina var ustabil som en følge av splittelse mellom serberne, bosnjakene og kroatene.
In 1992, Bosnia-Herzegovina declared independence, which led to the Serbian attack and war of 1992–1995. At Srebrenica, over 8,200 men were massacred within a few days. In total, the war in Bosnia cost over 100,000 lives. In 1999, NATO attacked Serbia because of the situation in Kosovo. In 2006, the union of Serbia and Montenegro disintegrated, and in 2008 Kosovo declared independence. The former Yugoslavia was thus dissolved into 7 new states.
There have been several conflicts in the Balkans in the years after 2000. After the Kosovo war, 350,000 Albanian refugees came to Macedonia, and in 2001 an Albanian rebellion broke out, which was put down by the authorities. With international assistance, an agreement was concluded, the Ohrid Agreement, on a peaceful solution. The dispute between Greece and Macedonia over the name of the state and historical symbols was long-lasting, which was resolved by Macedonia changing its name in 2019 to North Macedonia. Macedonia also had a dispute with Bulgaria over historical issues. The relationship between Serbia and Kosovo was bad, since Serbia could not recognize Kosovo's independence, but believed it was part of Serbia. The situation in Bosnia and Herzegovina was unstable as a result of divisions between the Serbs, Bosniaks and Croats.